Skal sikre Norge mot fiendtlig økonomisk virksomhet

I 2021 satte Bergen Engines-saken for alvor søkelyset på risikoen knyttet til fiendtlige oppkjøp av norske bedrifter. Nils Gunnar Tyssebotn leder det tverrfaglige teamet hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet som blant annet har til oppgave å motvirke sikkerhetstruende økonomisk virksomhet.

En av måtene vi gjør det på, er at vi ser etter sikkerhetstruende økonomiske transaksjoner, altså økonomiske transaksjoner der hensikten er en annen enn profitt eller porteføljeforvaltning, forteller Tyssebotn.
    – Det kan for eksempel dreie seg om tilgang til de verdiene som vi som nasjon ønsker å skjerme, for eksempel eiendommer, infrastruktur, eller informasjon, sier han.

Omfattende samarbeid
– Gjennom undersøkelser av transaksjonene og samarbeid med andre aktører er vi i stand til å vurdere om transaksjonen kan utgjøre en risiko for nasjonal sikkerhet, sier Tyssebotn. 
    – Vi deltar i hele NSMs virkemiddelapparat, blant annet rådgivning, tilsyn og analyser av sikkerhetsinformasjon. Dette danner grunnlaget for risikovurdering og anbefalinger om tiltak. For å få dette til, samarbeider vi mye med andre statlige virksomheter og departementer. Sammen kan vi avdekke, motvirke og forebygge slike økonomiske transaksjoner.

Men hvorfor er det viktig å vite hvem som investerer i norske bedrifter?
– Norge er en åpen økonomi, og det må vi fortsette å være. Vi må likevel forebygge økonomiske transaksjoner som på sikt kan skade oss, understreker Tyssebotn. 
    – Norske virksomheter har stor betydning for nasjonal sikkerhet. Enten direkte, eller indirekte, som for eksempel underleverandører eller spesialister som kritiske virksomheter er avhengig av, sier han. 
    Stater som ønsker innflytelse eller tilgang bruker ulike metoder for å oppnå målet. Økonomiske transaksjoner som oppkjøp av eiendom eller virksomheter er eksempler på dette. Og ofte blir den egentlige intensjonen med oppkjøpet ikke synlig før etter noe tid. PST påpeker også i sin åpne vurdering at det kan være vanskelig for norske beslutningstakere, både offentlige og private, å avvise forretningstilbud som isolert sett er svært gunstige. De utenlandske aktørene vil ofte utnytte at beslutningen og gevinsten er lokal, mens kostnaden er nasjonal.
    – Det er derfor viktig å verne de viktigste virksomhetene og verdiene i Norge. Det er disse vi prioriterer, men vi vurderer alle relevante transaksjoner. Virksomheter og det offentlige må sammen finne de som vil oss vondt, sier Tyssebotn.

Lærte mye av Bergens Engines
– Bergen Engines-saken satte virkelig tematikken på dagsorden! Det var en vekker om at dette er en metode som kan gi trusselaktørene innpass i norske verdikjeder og true vår sikkerhet, fortsetter Tyssebotn. 
    – Gjennom helt legitime transaksjoner kan en aktør få tilgang til informasjon, påvirke beslutninger eller på annen måte gjennomføre sikkerhetstruende aktivitet. Bergen Engines-saken har også vært med på å øke bevisstheten om denne typen aktivitet – det er bra og viktig for å fange opp mulige sikkerhetstruende transaksjoner, sier Tyssebotn.

Hva slags transaksjoner kan utgjøre en nasjonal sikkerhetsrisiko?
– I stort snakker vi om alle typer transaksjoner. Det kan være joint venture, gjeldsinngåelse, investeringer, oppkjøp, eierskap med videre. I flere av disse tilfellene kan en trusselaktør få tilgang til viktig informasjon i virksomhetene eller sensitiv informasjon som ligger utenfor virksomheten. Denne informasjonen kan igjen være med på å legge til rette for etterretningsaktivitet, sabotasje, påvirkning eller andre former for sikkerhetstruende aktivitet, sier Tyssebotn. Men selv har ikke NSM myndighet til å stanse mistenkelige transaksjoner, forteller han. 
    – Det er viktig å nevne at vedtakskompetansen for håndtering av økonomisk aktivitet som kan utgjøre risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet, ligger hos ansvarlig sektordepartement – og om nødvendig bringes saken inn for Kongen i statsråd for å fatte nødvendige vedtak. 

Ikke landsspesifikk tilnærming
Når vi snakker om fiendtlig innstilte makter, går tankene raskt til vår store nabo i øst. Men Tyssebotn forteller at kontrollvirksomheten ikke er innrettet mot spesifikke land
    – I Norge har vi valgt å ikke ha en landspesifikk tilnærming til hva vi følger med på. Noe av grunnen til dette, er at transaksjonen kan ha opphav i tredjeland. Det å fokusere på enkelte land gjør at vi ikke fanger opp tredjeland eller mindre kjente aktører, fastslår han. 

Hvordan vil du estimere omfanget av sikkerhetstruende økonomisk virksomhet?
    – Det er vanskelig å anslå omfanget. Vi som alle andre som jobber med sikkerhet, er avhengig av å finne eller bli varslet om transaksjonen. Men vi kan si at vi har håndtert en jevn strøm av transaksjoner for inneværende år og forventer at dette vil vedvare i overskuelig fremtid, sier Tyssebotn. 
    – NSM trenger bistand fra norske virksomheter for å unngå oppkjøp som kan true nasjonal sikkerhet i dag eller i fremtiden. Alle må regne med å bli vurdert av utenlandske aktører, og mange kan helt uten at de er klar over det selv, være mål for slike transaksjoner, avslutter Nils Gunnar Tyssebotn.